At noe så lite...

At noe så lite kan glede så mye! I dag fikk jeg virkelig oppleve sannheten i ordtaket:

"Den største gleden man kan ha,
er å gjøre andre glad"





Min kjære svoger Gunnar med gaven fra oss :-)

(NB! Tillatelse for publisering er innhentet!)

Katherine, Balder og jeg har vært på besøk i "Dalen" i dag siden både min lillebror Ken M., svoger Gunnar og min nieses datter Julie, feiret bursdagene sine. Vi har hatt det alle tiders kjekt, og Katherine gikk ned for telling (sovnet) i det hun la hodet på puten da vi kom hjem :-)

Selvfølgelig hadde vi gaver med, som seg hør og bør. Den ene gaven var hjemmelaget, og det er aller mest den og svogeren min sin glede som får meg til å skrive dette innlegget. Svogeren min, Gunnar, er verdens mest hjelpsomme person. Stiller opp for alt og alle, aldri nei i hans munn. Han er ikke minst buekorpsgutt på sin hals. Vel, gutt og gutt... Guttaktig i blikket er han! :-) Men det er ikke til å stikke under en stol at han har nådd den ærverdige alder etterhvert som tilsier at han har trådt inn i rekken av "Gamlekarer" i buekorpset Wesselengen.

Apropos "Gamlekarer": På denne lille videosnutten kan du se gamlekarene i Wesselengen marsjere opp til "Rådet" på Buekorpsenes dag 2010. Stilfullt! Ja, Gunnar er en av dem :-)

Så mye banker hjertet hans for buekorpset at jeg en hel stund har planlagt en gave til ham. Et bilde - av en buekorpsgutt. Selvfølgelig med Wesselengens uniform, farger og våpenskjold! Jeg var litt stresset på å få uniformen riktig. Man kødder ikke med slikt, for å si det på "fint" ;-) I går fikk jeg ånden over meg og dro frem tegne- og malersaker. På høy tid ettersom besøket var i dag, host, kremt :-D

Svoger Gunnar tar en gledesrunde og viser frem "bauisen" (buekorpsgutten)

(NB! Tillatelse for publisering er innhentet!)

Jeg koste meg hele dagen med lerret, maling og pensler. Grunnet, skisset og styrte på. Timene føk...
Pent innpakket ble gaven levert Gunnar. Det var en fryd å se ansiktsuttrykket når han så bildet.

Du verden SÅ GLAD han ble :-)))

Jeg smiler ennå her jeg sitter :-D Kjempekjekt var det!

(Note to self: Husk å viske bort blyantstreker før påføring av ferniss... *sukk*)

Hilser masse til hele gjengen som var i besøket i dag! Koste oss som bare det! En ekstra hilsen med MASSE SKRYT som følge går til min kjære niese Susanne som laget nyyydelig biffgryte og godsaker til alle sammen. Attpåtil hadde hun tatt seg bryet med å lage en diabetikervennlig gulrotkake! Knallgod!

TUSEN TAKK! :-)

Se det, da er vi straks klar for en ny uke. I morgen står noe på tapetet som jeg er litt spent på. Kanskje det kommer til å skrives noe om på bloggen, kanskje ikke. Uansett - fortsatt god søndag, og ha en forrykende flott uke!