Adopsjon

Chile-klubben/Hjemmesider/Dikt

Vi er så heldige at vi har fått lov til å bli foreldre til en skjønn jente fra vakre Chile. Adopsjonsforum hjalp oss i mål. Mirakelet skjedde i 2007, etter å ha holdt på med adopsjonsprosessen siden desember 2004. Egentlig så gikk det ganske raskt, for ofte må en vente både ett, to og tre år på forespørsel om barn fra Chile. Det er etter den norske prosessen. En må først godkjennes for adopsjon i Norge, før en kan gå i gang med å bli godkjent i det landet en ønsker å adoptere fra. De forskjellige landene har forskjellige krav til adoptantene. En kan dermed ikke velge fritt hvilket land en kan adoptere fra.

Sename (barnevernet)i Chile gjør ikke som de gjør f.eks i Kina; tildeling av barn etter venteliste. I Chile plukker de ut de søkerne de mener passer best for akkurat det barnet de sitter med saken til. Så noen ganger kan en være heldig, at fordi om søknaden ikke har vært lenge i Chile, blir en plukket ut og får en forespørsel om et bestemt barn. Til tross for at andre søkere har ventet i både ett, to og flere år...

Folk flest har tydeligvis inntrykk av at når en har fått telefon med forespørsel om et barn, ja så er en i mål. Vel, det er nok ikke helt riktig. Det er en forespørsel som en skal ta stilling til, først og fremst. Det vil ikke si at en kan velge og vrake. Hvorfor skulle en det? Det kan en jo heller ikke om en blir gravid. En får det barnet en får, og takk og lov for det! :-) Det skal forøvrig vektige grunner til for å si nei til en forespørsel.

Men tilbake til adopsjonsprosessen. Etter at en har akseptert forespørselen, og all papirmøllen det medfører er unnagjort, venter en på å få reise. I vårt tilfelle til Chile. Noen ganger får en kort tid på seg før en skal på såkalt "hentereise" (i mangel av et bedre ord). Vi ble forespeilet å reise ca. én måned etter at vi aksepterte vår forspørsel. Men så var det dette med domstoler da... Kort fortalt så fikk vi endelig reise seks(!) måneder etter at vi aksepterte forespørselen.

Og ennå var vi ikke i mål! Det er nemlig slik, iallfall i Chile - og i Colombia - at adopsjonen er ikke endelig før en har vært i domstolen i det aktuelle landet, og fått såkalt "Sentencia". Det er rett og slett en domsavsigelse/kjennelse som sier at en har fått foreldrerett over barnet. Den får en ikke uten videre om noen innbiller seg det. Det er ikke bare en formalitet! Det har skjedd at Sentencia ikke blir gitt, men det er ytterst sjelden.

Vi ikke bare fikk Sentencia, vi fikk den én til to uker før vi var forespeilet at det var mulig, etter at vi traff godjenta vår første gang. Dagen ettre det første møtet faktisk. Mirakler kan også skje ;-) I skrivende stund har vi vært en familie på tre i drøyt tre år. Hvor blir årene av?!?! Ja, det er sant som klisjéen sier; Tiden flyr! - ikke minst når en blir foreldre til et barn som plutselig snur opp ned på tilværelsen din over natten. Og vi ville ikke være foruten!!!

Avslutningsvis har jeg lyst til å "slå et slag" for adopsjon av såkalt eldre barn. Hva det vil si - lurer du kanskje på? Vel, "eldre barn" vil si barn som er eldre enn 4 år. Fire år! De er ikke akkurat store da heller. Er det ikke best med å adoptere yngre barn spør du? Tja, ved å adoptere litt større barn får en ofte mer informasjon, og ikke minst kan en kommunisere med barnet siden det har språk. Jeg vil heller si det slik at det er annerledes utfordringer ved å adoptere et eldre barn kontra en "baby". Vi angrer iallfall ikke, og håper bare flere vordende adoptanter vil vurdere å oppleve gleden ved å bli foreldre til en flott 4-5-6-7-8...osv- åring!

Takk for at du tok deg tid til å lese. Lurer du på noe er kommentarfeltet til for å brukes. Alternativt kan du sende en e-post til < asbjoernsdatter (at) gmail (dot) com >.


Hilsen Irén
- mamma til verdens nydeligste datter. Helt objektivt selvsagt ;-)

2 kommentarer:

Torill-e sa...

Ja, adopsjon er en fantastisk måte å bli foreldre på, og dere har fått en skikkelig go'jente :)

vi har vært heldig og vært igjennom dette hele 3 ganger og fått våre go'jenter. Hadde vi vært yngre skulle vi jammen fått noe til ;o))
Store eller små - barn trenger foreldre og foreldre trenger barn - og adopsjon beriker livet på en fantastisk måte.

Reidun sa...

Hei Iren!

Flott innlegg du har her om adopsjon. Takk for at du deler positive tankar rundt dette. Kansje fleire vil få lyst å adoptere?

Det er i alle fall ein fantastisk måte å få barn på. Det kan eg skrive under på som har tre "jungel-juvelar" frå India. Ja, me var heldige som fekk dei, og no har til og med den eine gitt meg eit barnebarn:-) Fantastisk takknenlig som får oppleve dette.

Flott blogg du har, Irèn. Lykke til vidare med Kati! Ta deg gjerne ein tur bortom for ein prat om det passar:-)

Klem fra Reidun

Related Posts with Thumbnails