søndag 31. oktober 2010

Tradisjon + litt salt, røyk og god tid...

Denne helgen har gått i ett, og spesielt i dag har det vært stor aktivitet på tunet. Har minst tre innlegg på lager etter denne fine dagen. Som antydet i forrige innlegg har min kjære holdt på med et prosjekt. Det henger bokstavelig talt til tørk nå - og det er spennende å se (smake) hvordan det blir :-)


Som noen av dere vet har vi tilgang på hjort som vi skyter selv. Vel - en venn av familien er jeger ("Jonny-jeger") på sin hals. Han får gleden av å jakte på de flotte dyrene vi til stadighet har nærmest rundt husveggene. Det har blitt en del hjerter etterhvert som er blitt puttet i fryseboksen. Min kjære har snakket noen ganger om at han ville forsøke å salte og kaldrøyke dem. Svigermor har gjort det før med særs godt resultat :-)


Etter at hjertene ble saltet etter alle kunstens regler i minst tre døgn, var det på tide å skride til verket.  I går begynte Steffen og snekre sammen et "røykeri" på tunet. En gammel vedovn ble dratt fram fra gamle gjemmer (som det finnes rikelig av på et gammelt tun...), og noen rør ble sveist sammen til pipe. Et oljefat (grundig rengjort!), fikk gjøre nytten som "røykovn".


Tilfeldigvis vokser det rikelig med einer (brake) rundt tunet. Duften av einerrøyk og saltet og tørket kjøtt har spredt seg utover i dag. Tung duft av røykaroma henger oppunder mønet - for å si det mildt. Det blir spennende å smake når hjertene har hengt lenge nok... Også så gøy å benytte gamle konserveringskunster :-) Må si jeg er imponert over min kjære som satte i gang med prosjektet sitt!


Også må jeg nesten legge til at det ble produsert litt på kjøkkenet her i dag også. Kvernen fikk kjørt seg, og to kilo hjortekjøtt ble omdannet til 62 (Ja, jeg måtte telle!) kjøttkaker med rikelig krydder. NAM! Tenker grandtante Marta bortforbi her kommer til å kose seg i morgen når hun får gårdens egne
kjøttkaker servert :-)


Ferdig røykt - både hjerter og omgivelser. 
På tide å henge dem til ny tørk... hjertene altså! :-)


Gjett om Balder har gått i spinn på tunet her i dag med alle disse gode duftene på alle kanter, hihi


1. november i morgen - og det nærmer seg farsdag. I min famile har vi alltid feiret fars- og morsdag som bursdager.Katherine gleder seg allerede. Må nesten få litt hjelp med å overraske pappa Steffen ;-)

Fortsatt god søndag - de få timene som er igjen. 
Så er det klart for ny dag, ny uke og ny måned i morgen :-)

Tikk, takk...

Et siste glimt av høsten som avrundet sommertiden...

Katherine i silhuett - litt sånn "Soria Moria-feel" :-)


Om knapt tre timer stiller vi klokken igjen. 
Ubønnhørlig slutt på sommertiden...


Bonusen er at du får en time mer å sove - iallfall i natt ;-)




Denne karen er vel den av oss som mest av alt ser frem til at "kulda setter inn" :-D
 

Julemat, julegodter, julepynt - og jeg vet ikke hva... har inntatt butikkene som en virvelvind.

ALT FOR TIDLIG ! ! !

Men jeg kan ikke annet enn å si at jeg ser frem til adventstiden og alt som hører med :-)))

Drømmen er som alltid om en hvit jul...



Men enn så lenge får det holde at vi stiller klokkene EN time TILBAKE! 
- så får julen komme når den kommer :-)

I helgen jaktes det på hjort i innmark og utmark og i skogen her på gården. Og Steffen har satt i gang et prosjekt som jeg muligens kommer tilbake til. Det har med hjerter å gjøre... ;-)


God søndag!

søndag 24. oktober 2010

Som hund og katt? - og Katherine ser stort på det ;-)

Siden sist har vinteren inntatt tunet (som i store deler av Norge forøvrig), og vi bærer på ved for å fyre i peisen. Den er hovedvarmekilde i huset, så det er bare å stå på. Det er ikke tvil om at det er sant at veden varmer mange ganger før den kommer i hus...


Den ene av husets to katter er veldig varmekjær. Til vanlig kroer Sofus seg til i godstolen sin foran peisen. Men noen ganger blir det for mye til og med for han. Da er det nest beste å innta det nye gulvteppet sammen med "storebror" Balder. De er noen snodige poder. Snakk om elsk-"hat"-forhold :-)


En som bokstavelig gir katten(!) i både varme og Balder-kos er Sofia! Hun legger seg akkurat der det måtte falle henne inn der og da. Det nye teppet er blitt en favoritt, men heeelt for seg selv, langt unna gutta boys :-)

Lille frøken Sherlokine Holmes?


Når Katherine fikk nytt forstørrelsesglass ble alt hus og hage, mennesker og dyr finstudert seint og tidlig... Når omgivelsene begynte å bli mettet av undersøkelsene tok Katherine med seg forstørrelsesglasset ut på tur. Sammen med denne boken er det en super kombinasjon. Anbefales for små poder, både jenter og gutter. Ikke så dum for oss voksne heller kanskje? ;-)

Boken har en kraftig plastperm som lukkes med glidelås. 
Superpraktisk når en er ute på tur.



Fortsatt god søndag!

mandag 18. oktober 2010

Oktober-glimt fra tunet

Hei!

Ikke den mest aktive/produktive perioden når det gjelder blogging dette, men ting kan snu fort. I morges var det tilbake til hverdagen igjen etter en ukes herlig høstferie. Katherine var hos farmor noen dager, sammen med kusine Nina. Det var visst veldig kjekt :-) I dag var det ikke så fullt så lett å få småfrøkna våken, Hun sov tungt til tross for at klokken hennes hadde både kvitret og galt (Ja, den har fuglekvitter til ringelyd, med hanegal til slutt, hehe).

Katherine venter på skolebussen 07.30 i morges;
smal i blikket, og klistrer på et "Jeg-er-liksom-våken-jeg-smil" :-)

Etter en kjapp dusj, godsaker i matboksen og refleksvesten ytterst, bar det på skolebussen med et langtrukkent gjeeeeeeesp til ha det. Ikke bare, bare å starte på an igjen etter en uke fri :-)

 Soloppgang i oktober

 Anemonen blomstrer på hell i "varmen" fra oktobersolen

I høstferien, mens Katherine var på tur, fikk jeg unnagjort litt her hjemme som hadde vært på vent en stund (ikke sant, Tove?) ;-) Skulle gjort mer (fotoskole-oppgavene som pdf), men når jeg holder på med en kjempespennende bok er det lett for at den er i hovedfokus. Spesielt på kveldstid :-)

HØST!

Det har blitt noen turer med Balder til Siristølshaugen. Herlig forfriskende med kjølig høstluft og fantastiske farger. Etter nattens miniuvær er mesteparten av høstløvet over alle vidder... Men litt er det nå enda, så kanskje det blir noen turer med kamera på slep hvor det blir noen blinkskudd? Må bare huske å ta med kameraet, host, kremt... Heldigvis har jeg mobil med relativt bra kamera, så det er blitt noen knips med den også :-)

Spennende skyggeeffekt med lyset fra soloppgangen i bakgrunnen

Det nærmer seg at vi blir fulltallige i heimen igjen. Det gleder vi oss VELDIG til! Da regner jeg med at Jonny-jeger fra Bergen dukker opp også. Vi har et par dyr som skal felles her på bruket. Hjorten brøler i brunst så det ljomer rundt veggene her for tiden.

Godgutten i sitt ess i skogen :-)

I forgårs når jeg var ute med Balder på morgentur så vi storbukken knapt hundre meter fra oss. Da den ga seg til å brøle satte Balder seg rett på rompen. Så nesten helt paralysert ut. Kom ikke en antydning til et lite bjeff en gang, bare satt og nistirret... til hjorten forsvant inn i skogen.

 Helan & Halvan med mosepels :-)


Eikeløv i høstdrakt...

Hjorten har til og med gravd seg en parringsgrop rett ved innkjørselen til tunet. Ingen blygsel ute og går her nei...


Det nærmer seg solnedgang...

Ha en strålende dag og uke!

mandag 11. oktober 2010

Gult e' pinadø kult! :-D


Katherine sin solsikke, og dens fornemme besøk, trosser begge oktoberkulden - til stor glede for betrakteren.

Ha en fortreffende dag/kveld/morgen/natt - alt ettersom ;-)


tirsdag 5. oktober 2010

Ikke til topps, men helt TOPP likevel :-)

 Heisann!

Jammen meg er det blitt oktober. Ja, ja, det går vel an å blogge litt om den fantastiske fjellturen Katherine, Balder og jeg hadde den 27. september lell. Katherine hadde skolefri, og vi fikk lyst til å gjøre alvor av noe vi hadde snakket om en stund; nemlig ta en tur til fjells.


Været var F*A*N*T*A*S*T*I*S*K, så det var ikke noe å stusse på. Vel, om en ser bort i fra mine skadde bein. Har egentlig fått forbud mot turer i bratt terreng ettersom akillessenen på venstre fot kan ryke når som helst... Men regler og sånn er da vel til for å brytes i blant? Rett og slett ta sjansen - og nyte øyeblikket? YEPP!

Her er turen vi gikk; markert med rødt. Den lysegrønne sirkelen viser hvor vi rastet før vi gikk ned igjen.


Tysnessåta er det høyeste fjellet på Tysnes - en av flere øykommuner i Sunnhordland. Det hadde vært kjekt å stå på toppen der en gang. Kanskje vi neste gang går helt til topps? Det vil tiden vise. Vi gikk til fjells for turen sin del, for å kose oss. Ikke for at vi absolutt skulle til topps. Det ble da noen "topper" på veien likevel :-) Turområder på Tysnes finner du her.

På veien over fjellet mellom Uggdal og Onarheim svingte vi av til Solheim, og kjørte oppover en smal svingete vei. Vi er vant til smale, svingete veier, men denne er virkelig smal og svingete!


Katherine er ivrig der hun trasker avgårde på traktorveien.


 Balder måtte uti Dalsæterelven både på vei opp og ned. Det var visst godt å få kjølt seg ned litt :-)


Høstfarger :-)


Hverdagsjag og mas kobles helt ut når en vandrer på tur...


Nå begynner alvoret, etter å ha gått opp Solheimsdalen. Skjoldeliane next :-)


Vi kjørte til Solheimsdalen ettersom det er den minst bratte "inngangen" til Tysnes-fjellene. Jammen er det fint der også da. Se bare utsikten ned mot Singelstad og Singelstadvatnet, på vei opp mot Solheim hvor vi kan parkere ved Skjolda gård. Der starter turen ved ca. 300 moh.

Singelstadvatnet og Singelstad (til høyre)


Brekkelven


Balder på vei oppover mot Malkenesdalen



Ikke noe å si på utsikten nei. Grovatnet i bakgrunnen, og blånene er Kvinnheradsfjellene.



Solheimsdalen


Skjoldeliane, oppover mot Malkeneshaugen; Katherine og Balder i fint driv.



Fra parkeringen går det en lett gjengrodd traktorvei innover og oppover mot Grovatnet. Vi passerte Brekkelva, Gjermevatnet og Dalseterelva på vei opp mot Skjoldeliane. Deretter bar det bratt opp et stykke mot Malkenesdalen. Etter en liten rast ved den lille hytten på Malkeneshaugen, vandret vi videre oppover Malkenesdalen. Utsikten var helt fantastisk i et utrolig flott høstvær med strålende sol!






I Malkenesdalen, på vei opp mot Såtefjellet (hvor jeg glemte å ta bilde!!!)


Balder tar en pust i bakken og gir sikkert blanke i hele utsikten ;-)

Den lille hytten på Malkeneshaugen


I Malkenesdalen



Malkeneshaugen



 Der nede var vi, mamma! :-)))


Jeg var imponert over Katherine oppover bratthenget. Klaget ikke en eneste gang, men spratt oppover som reine fjellgeiten. I rake motsetning til undertegnede som var sjeleglad for at inhalatoren var i lommen der jeg pustet og peste oppover... Jada, det er ikke tvil om at en har godt av en tur i ny og ne! Det var ikke mange småbekker oppover, så jeg var glad jeg hadde med rikelig drikke. Ikke minst til godgutten Balder som slet i varmen. Den kalde vinden på toppen kjølte ikke Islandshunden nei...

Øverst i Skjoldeliane er det murt opp noen fine benker. Super rasteplass :-)




Jeg har aldri gått til fjells fra Solheimsdalen før, så jeg var litt spent på hvordan det ble å finne stien. Det var ikke akkurat flust med T'er, men det gikk da på et vis. Oppe i Malkenesdalen var det satt ned brøytestikker, så vi kunne følge dem også. Men jammen meg er jeg glad jeg hadde kart med. Da gikk det fint å orientere seg.



Jammen godt med en god pause :-)


Katherine knipset med mobilen, så her er beviset. Jeg var der jeg også, hehe



To veldig glade jenter :-)

(Se bort fra hummerfargen til undertegnede...hehe)


 

Vi var nære (ca. 625 moh) toppen på Såtefjellet (650 moh) da vi bestemte oss for å snu siden vi ikke startet turen før kl. 11. Det mørkner så fort nå gitt. Og siden jeg var alene med Katherine og Balder, syntes jeg det var best å gi seg mens leken var god. Vi gikk ned igjen til utsiktspunktet ved den lille hytten på Malkeneshaugen. Der tok vi oss en god pause og koste oss med rundstykker, Kvikklunsj (selvfølgelig), frukt og vann. Balder fikk godbiter og var superhappy, hehe Utsikten var upåklagelig, og stemningen god. Det var bare en ting som manglet på at det hadde vært perfekt; sjømannen er i Afrika, og var derfor ikke med på tur... Men neste gang, Steffen ;-)

Se! - der var vi mamma! :-)



Det er tungt å gå OPP, men jammen meg er det nesten så en lengter litt etter oppoverbakke når en går NED igjen. Det er krevende når balansen er nærmest fraværende, og en er faretruende nære å snuble hulter til bulter utfor bratthenget. Ja, ja, litt spenning skal det være :-)

Støle, trøtte bein skal snart få hvile...


Jammen var det godt å komme frem til bilen som sto i solsteiken. Den måtte luftes før jeg satte Balder i buret, så kokvarmt var det. På hjemvei var vi trøtte, glade og veldig fornøyd med oss selv, tjihi :-D Steffen har noe å glede seg til, for når vi satt der ved utsikten kom det så kjekt: "Når pappa kommer hjem kan vi ta med lavvoen og overnatte her oppe!" Det gjenstår å se hva det blir til, men det høres koselig ut :-)
I skrivende stund blåser det stiv kuling ute, og det PLASKREGNER. Jammen deilig å kunne se på alle disse bildene og drømme seg bort litt. Dette blogginnlegget har vært planlagt en stund, men dagene fyker... Ikke ukjent sier du? Vel, når husets eneste tv ryker, da er det utrolig hva en får gjort.




PS!
Jeg ser at bildene er litt hulter til bulter i rekkefølge. 
Men pytt; det er samme turen alt sammen ;-)
Related Posts with Thumbnails