Anyway - når jeg kom hjem etter å ha vært hjemmefra i 13 timer var det flere som viste gjensynsglede. Men Balder - han var ikke nedpå i det hele tatt. Hjelpe og trøste... Han fotfulgte meg fra jeg steg ut av bilen i garasjen, til jeg satte meg i sofaen. Da satte han i gang å rundkysse meg i det uendelige - og sukket tungt. Jeg ble så lattermild (overtrøtt) at han så snyt fornærmet, ut, hehehe. Beklager, men dere skulle bare sett ;-)
Steffen kunne fortelle at Balder ikke hadde vært seg selv hele dagen mens jeg var på tur. Han ville ikke leke, eller gå tur. La seg ned i veien, og strakte hals hver gang det kom bil. Uff, ikke greit for godgutten min å være sånn mammadalt. Men det er kanskje ikke så rart siden jeg er her stort sett hele tiden? Steffen er hjemme bare annenhver måned. Balder blir superhappy når Steffen kommer hjem, men matmor, er nå visst matmor...
Min kjære knipset noen bilder mens det hele sto på. Her er ett av dem:
Gjett om vi er glad i hverandre? :-)
Å ha Balder i familien betyr allverden for liten og stor. Dét er sikkert! Jeg var trøtt og sliten etter den lange dagen i by'n. Men hvem tenker på det når en får uforholden kjærlighet på denne måten? :-)))
Balder - du er en evig kilde til glede, morsomme innfall, lek,
trøst, kos og kjærlighet!
trøst, kos og kjærlighet!
Matmor
5 kommentarer:
Koselig, Irèn :o)))
Slik er nok gutten min også ;o)
Selvfølgelig er du verdens beste...Sånn er det her og...Begge, både Snorre og Dimma, er veeeldig avhengig av nmatmora si...hehe...og jeg liker det...
Deilig, deilig!!! Matmor er og blir matmor - ingen kan måle seg med oss!!
Er det ikke herlig å få en slik velkomst!!??
Det aller beste med en islending det :-))))
Klart at det er deilig!!! :-)))
Det var bare at i går var det så EKSTRA voldsomt!!! Skulle tro jeg hadde vært hjemmefra i månedsvis! Balder gikk fullstendig bananas, hehe
Legg inn en kommentar