mandag 27. desember 2010

For søt! (med oppdatering 3. mai, 2011)

Vél overstått julefeiring!

Det er juleferie ennå, romjul og det hele, men selve julefeiringen er vel overstått i det fleste hjem? Julepynt og dill og dall ryddes vekk 1. januar her i huset, men enn så lenge får nissene kose seg i krokene, og glitter og stas gjør sitt beste for å forgylle tilværelsen ennå en liten uke.

Koselig besøk gjorde det ekstra kjekt å feire julen her på tunet. Svigerinne med familie og lillebroren min tilbragte noen dager her til glede for liten og stor :-) Pinnekjøtt med tilbehør, tradisjonelle desserter og kaker sto selvfølgelig på menyen.

Men - i år ble menyen en smule modifisert. Jeg fikk sånn en "kjekk julehilsen" fra legen min da jeg svingte innom henne mandag den 13. desember. I en tid hadde jeg hatt noen plager som var på tide å sjekke ut. Men det ble liten snakk om "plagene" ettersom de viste seg å være symptom på noe helt annet. Etter fem minutter hørte jeg fra legen "Oy!" når hun så på prøveresultater. Jeg fikk en synkende følelse i magen... Men det kunne vært verre!

For å bruke legens ord:  
"Du har fått en alvorlig diagnose, men det er ikke verdens undergang!" 

Toppetasjen gikk i blankt og jeg satt og hørte på henne uten helt å klare å ta innover meg beskjeden. Hva jeg har fått? Diabetes type 2. (Oppdatering 3. mai, 2011: Det viste seg etter et par måneder at jeg IKKE har type 2, men en mer sjelden type som kalles LADA. Jeg har måttet begynne med insulin (lave doser foreløpig), og kommer før eller senere i praksis til å leve som om jeg har "vanlig" type 1. Det har mao ikke med livsstil å gjøre.) 

Jeg var ikke LITT forbederdt på en slik beskjed, derfor ble det så uvirkelig. Det gikk noen dager til før jeg fikk vite om det var type 1 eller 2. Av to onder var det heldigvis type 2 jeg har fått. Mao må det livsstilsendring til. Kurs på Haukeland Sykehus blir det også. Siden 16. desember har jeg holdt på med blodsukkermålinger sent og tidlig med utstyr som dette:

 

Etterhvert skal jeg til øyelege for å sjekke at jeg ikke har fått skader som følge av å ha gått med høyt blodsukker lenge. Alle prøver var helt fine i 2005 i forbindelse med adopsjonsprosessen. Legen føler seg derfor relativt sikker på at jeg er "skadefri", men det må sjekkes. 

Etter at det første sjokket la seg har jeg gått inn for å ta grep slik at jeg hurtigst mulig får blodsukkeret ned på et akseptablet nivå. Legen håper at jeg skal få det ned til rundt 7 (normalen er mellom 4-6). Å få en slik beskjed rett før jul var litt overveldende. Vel, det hadde det nok vært uansett, men til jul bakes det mer, og desserter hører med... og vi skulle ha huset fullt med gjester.

Vi har vært i Pepperkakebyen i år også. 
Innlegg kommer senere - med mobilkamerabilder.



Søtningsstoff i diverse varianter er kjøpt inn, og noen oppskrifter er prøvd ut. Men det gjenstår masse å lære om hvilke produkter som gir blodsukkerstigning. Poteter f.eks. Jeg spiste ikke en potet fra jeg fikk diagnosen til julaften. Da koste jeg meg med noen få mandelpoteter  :-) Riskremen ble laget med lett dessertfløte og sukrin. Bærsausen ble laget med sukrinmelis, og smakte riktig så godt.

Men kan noen fortelle meg hvor jeg får kjøpt villris/naturris/råris i store poser (evnt, sekk)??? Regner med jeg må til en innvandrerbutikk i Bergen. I butikkene ellers er det kun boil-in-bag å få. Svinedyre er de! Også skal jeg se om en av de lokale butikkene kan ta inn jordskokk som erstatning for potet. Fullkornspasta er kjempegodt, det har vi brukt lenge anyway. "Heldigvis" er jeg ikke glad i melk og smør. Ost byttes ut til lettere varianter osv.

Jeg savner honning i teen gitt... Men midt oppi alt dette er jeg GLAD for at diagnosen er stilt slik at jeg kan gjøre noe med det. Merker allerede ørlite forbedring på allmenntilstanden. Vel, rent bortsett fra at jeg våknet opp i dag med dedd dese, sår hals og feber. Men det er forbigående :-)

Så tilbake til overskriften; Jeg er rett og slett for søt, og har papir på det også ;-)

For å ta med en liten vær- og førerapport før jeg runder av: ca. 40 cm med puddersnø, blå himmel og nyyydelig vintervær! Ja, vi har gått på ski og akt. I går holdt jeg på å kjøre min kjære i senk med Frost-snowcrossen til Katherine. Fikk liksom ikke helt til styringen på stålisen nedover veien. Det gikk bra - siden min kjære viste seg fra sin spretne side, hehe


Ha en fortsatt fin ROMJUL!


6 kommentarer:

T :-) sa...

Forstår godt at du blei satt ut der på legekontoret. Som du sier så er vel ikke diabetes 2 den verste diagnosen en kan få. Har inntrykk at mange lever svært så bra med den. Og ikke tar alle "matforbudene" så tungt etterhvert heller. Håper du finner ut av det Irén og ikke minst at du blir "litt mindre søt" Et helt feil ønske i mitt hode, men tror det passer akkurat her :-)

Kos dere videre i romjula:-)
men vær litt forsiktig med hva/hvem du styrer mot på glattisen/snøen ;-)

Nøve sa...

Uff,da Irèn. Dette var trist. Jeg har ofte sagt at sukkersyke er min største skrekk, men egentlig er vel ikke det helt riktig... Det finns verre ting :/ Det blir en stor omveltning, det er klart. Men det ser ut til at du har satt deg godt inn i saker og ting allerede, så dette går nok bra,søta!
For ett år du har hatt egentlig! Det har vel vært mest av dyrlegeregninger, men det er ikke moro det heller. Neste år må bare bli bedre :)

Gry og Millis blogg sa...

Å huff Irèn, dette var ikke koselig å lese om! Vet du, siden det ikke er så lenge siden jeg fikk en litt dårlig nyhet selv, så har jeg liksom erfart litt synes jeg. Jeg tror det er viktig å la dette "synke inn", og det er lov til å være lei seg og litt oppgitt, men etterhvert ser man at dette ikke er helt krise, og det gjelder å gjøre små endringer i hverdagen, som gjør at du kan leve med og forbedre sykdommen din. Jeg må si at jeg synes du er tøff og har tatt dette fantastisk bra, når du allerede i julen gjorde de endringene i maten som du nevnte. Det aner meg at du kommer til å takle dette helt strålende. TA HENSYN TIL DEG SELV - superviktig. Selv har jeg måtte finne meg i å (for andre) fremstå som en smule mer sær enn jeg var fra før, hvile mer og si nei til en del ting. Det er overraskende enkelt, selvom man føler på det.

Nå skulle denne kommentaren slett ikke handle om meg Irèn - men det ble så lett å dra noen paraleller.

Stå på, kjør mer snowcross og gjør det til en utfordring Irèn.

Stor klem fra meg

Charlie og Ninas blogg sa...

Ja, som de andre sier så er det ikke verdens undergang. Kjedelig og uvant. Jeg kjenner flere med diabetes type 1. De lever nesten vanlig. Flinke til å regulere insulinet med maten og trening.

Tipper det begynner å synke inn nå og du skjønner litt mer. Og det å lære om sykdommen er jo også viktig. Da er det ikke så skummelt. Dette kommer du til å takle bra, Irèn!!!!!

Klem fra meg og Charlie!

anne - moseplassen sa...

Jeg tror du er helt sprø jeg, avslutte julefeiringen nå? ;) Nå er jeg av sånn ett som muligens drar det litt ut da, men jula varer da minst til nyttår, og egentlig en uke ut i januar også (20 dag jul er jo strengt tatt to uker ut i januar...)
Og jeg som kom hit for å ønske deg god jul, ettersom jeg ikke rakk over å gjøre det før... jaja, jeg får si godt nytt år da! :D

Flott å høre at du får kurs på Haukland! Det er ikke enkelt å endre mat uten å få grundig informasjon, det blir fort famling og unødvendig bekymringer.

Invandrerbutikker er sikkert billigest på ris, og når du er der så ta deg en tur innom Kinsarvik, de er flinke på allergimat.
http://www.kinsarvik.no/VarelistingPrTag.aspx?vis=4&id=14311&hkat=2

Hanne sa...

Huff, ikke moro, men enda godt at det er type 2 du har og derfor slipper å sette insulin i det minste. Det blir vel mye tilvenning, testing og ekstra tankearbeid i starten, men alt blir sikkert raskt en vane. Etterhvert vil du nok ikke tenke stort over det.

Ris i sekk kan sikkert bestilles på Helios. Da er den sikkert økologisk også og dermed ikke så veldig billig, men...

Lykke til videre, Iren!! Dette fikser du!!

Related Posts with Thumbnails